Index of /gateavisa

      Navigasjon 
Parent Directory Arkiv Butikk Om Gateavisa
Navigasjon

Analpsynthrock

Eirik Kjøs Usterud

Finnes det fremdeles mystikk i informasjonens tidsalder?
GÅR DET AN Å VÆRE ORIGINAL I DAG? Gateavisa ser nærmere på den mytiske gruppa The Seneschal Arrives.

Den eneste infoen som finnes om rockegruppen The Seneschal Arrives er en kort tekst på Bandcamp-siden til Tendens Records. I løpet av de siste årene har selskapet gitt ut tre av gruppas album som etter sigende er deres sjuende, åttende og niende. De seks første finnes det ingen informasjon om. I følge Tendens består The Seneschal Arrives av Targ Lothervinius og Lok Grédning, som har laget musikk sammen siden 50-tallet, og «lead a fully organic lifestyle on the famed and feared Wolf Isle», uten noen nærmere forklaring på hva det innebærer eller hvor det er. Det opplyses også om at de hater alt digitalt, og bare er til stede på nettet takket være fans som vil spre ordet.

Musikken er hovedsakelig bygget opp av analoge synther og trommemaskiner, og lar seg ikke lett klassifisere. Ved nærmere lytting gjøres alle lettvinte sammenligner til skamme. Joy Division og Kraftwerk var aldri så løst og funky. Prince og Radiohead var aldri så gotisk og okkult. Ariel Pink har få innslag av jazz-fusion. Til tross for fremmedheten, mystikken, titler som «Thou’rt the Moon’s Aspect» og «Twain Like the Abyss ‘tween Man», og innslag av demonisk scatvokal, er ikke dette musikk som er vanskelig å like. Gruppa har en unik meloditeft. Den er like fengende som enhver synthpop-gruppe, bare mer snirklete og rar, og følgelig mer spennende. Melodiene suppleres av svingende rytmer og snodige lydlandskap som sklir sømløst mellom røft og sofistikert, mellom stramt komponert pop og løse strømmer av ideer. Alt pakket inn i referanser til middelaldermagi og sjamanisme. Forvirrende, men diggbart!

Av nysgjerrighet bestemte jeg meg for å kontakte Tendens Records for å se om jeg kunne oppdrive mer info om det mystiske bandet. I følge Tendens kan de kun nås via brev-ål eller telegraf, som også er upålitelig ettersom ålen er veldig gammel og har tygget opp mye av telegrafledningen (flaskepost går til nød, men kun i glassflaske – plastflasker vil i beste fall komme tilbake fylt med urin, hengende på en død manns redningsvest). Da jeg etterspurte bilder fikk jeg vite at dette ikke finnes, ettersom bandmedlemmene, i følge Tendens, ikke er synlige på fremkalte fotografier. Bandet ba om betaling for intervjuet i form av et årsabonnement til pornonettsiden Brazzers, for å få tilgang til videoer i 4K som Tendens-personalet deretter gjør om til Betamax-kassetter (jeg blir også for ordens skyld informert om at Targ kun liker mainstreamporno, mens Lok også har en forkjærlighet for «art porn» med «dyp, treg penetrasjon» og «atmosfærisk lyssetting». Det ble også nevnt noe om «powerfingring og sleiking».

Gateavisa: Hvorfor er «Wolf Isle» så fryktet og hva innebærer «a fully organic lifestyle»?

Tarald Saltdal (T.S.): Det finnes alltid noen som frykter det de ikke kjenner! Også er det selvfølgelig en del rykter som flyter ut som oseaniske strømmer i strie tidevann. Jeg vil ytre dette: «Kjenn dine vindsegl i stormtid!». Sitatet henger over inngangsdøren på Ulveøya Krigshus. «Wolf Isle», som noen kaller den, er et skrømt for den uerfarne overtroer, men et vell av nyvinning og uavhengighet for de som kan sin hjemmelekse. Hva gjelder den organiske livsstilen, er det mange måter å besvare spørsmålet på. Den omfavnes i alle prosessene på øya, om det gjelder «fri musikkutfoldelse» eller «ta din frihet og la den vandre». Alle som inngår i pakten deres har sågar tilgang til denne friheten, der de kan velge å ri landskapet som en mare, eller så nye frø av sin egen grønne galle. Det betyr da simpelthen: La ingen snarer hindre din fremgang, min venn!

Henning Josiah Phelps (H.J.P.): Da jeg startet som praktikant i Tendens høsten 1997 var en av mine første oppgaver å delta på en åndelig ekskursjon i fjellene sør for Ulvemasten. Det var en konvoi på det som føltes ut som minimum hundre personer hvor Targ Lothervinius og Lok Grédning gikk i front. Jeg delte ingen ord med noen av dem under denne ekskursjon, og min jobb var å høste larver underveis mellom busker og kratt. Det jeg opplevde under disse tre månedene i fjellene kan ikke gjentas med ord, men denne øyens rykte er, om jeg må si det selv, ikke overdrevet.

T.S.: (Ler) Det er kanskje hardt for en yngling av moderne decennier, men vi herder da ikke vårt legeme, vår sjel, med loffbrød og nektar?

H.J.P.: Jeg velger å «kaste skriftrullen», så vi gir oss der.

Litt banalt spørsmål kanskje, men hvordan fungerer bandets kreative prosess?

T.S.: Av det jeg har hørt, sier bandet selv at «båndspilleren går alltid i huset». Det er altså en kontinuerlig prosess. Vi vil minne om at bandet selv ikke har gitt en uttalelse, ettersom de er utenfor rekkevidde for øyeblikket. Men, da bandet levde med meg og min familie under det som de kaller «månefasten», lagde de musikk konstant ved hjelp av båndspilleren og en rekke instrumenter, med god hjelp fra filofaxene de hadde med. «Notater, notater, notater!», skrek Targ ofte.

H.J.P.: Av alle artister jeg har ansvar for under innspillingsprosessene i Tendens er Targ Lothervinius og Lok Grédning de jeg vet desidert minst om. Jeg blir dessuten fylt til randen av frykt for meg og min familie ved tanken på å ytre noe feil her, så jeg velger å la være.

T.S.: Jeg vil til slutt nevne at du må sverge til analoge krefter, siden digitale løsninger vil påkalle sterke vinder á la «Wind Collector».

H.J.P.: Aaaaah!

Tekstene. Jeg er nysgjerrig på i hvilken grad de okkulte og sjamanistiske aspektene er basert på gruppemedlemmenes personlige overbevisninger, og om det er noen spesiell grunn til at det er såpass mye grafisk seksuelt innhold?

T.S.: Begge deler er meget viktig, og jeg har her en direkte melding fra Targ Lothervinius angående spørsmålet: «Det er alt jeg tenker på». For å utvide svarets kontekst vil jeg si: Bandmedlemmene er like mye åndsskikkelser som fysiske vesener. En fullstendig 50/50, kan du si! Ja, og den påvirkningen som kommer fra sjamanismen og den nære naturen, dens uforutsigbarhet og råhet, skal informere både tekstene deres og musikkens lydbilde. Er det en mild vinter vil de ta frem sine regnbuelyrer og synge serenader til soloppgangen. Kommer det derimot monsunregn og lynbolter fra himmelriket, kan du selv tenke hvilke overgrep de begår og attpåtil kanaliserer!

H.J.P.: Ha ha!

T.S.: Addendum: De simpelthen elsker seksualitet og den uhemmede, flommende elv som renner igjennom Ulvenes Rike. «La honning og melk blandes!», var ofte deres munnhell, men det oppstår naturligvis sjalusi og vold i slike situasjoner. Vi er da alle mennesker, hva?

Musikken til The Seneschal Arrives føles ofte som om den sømløst blander sammen impulser fra helt forskjellige hjørner av musikkverden, og låter aldri egentlig som noe annet. Hva slags musikk er det som inspirerer dem? Hindrer livsstilen og hatet for alt digitalt dem fra å høre annen musikk?

T.S.: Da jeg var et barn hørte jeg ofte den kvelende summingen av en Electromaster og knitrende sand, etter at alle i arbeiderhuset hadde gått til sengs. Der lå jeg, med den villeste angst over at det var noe dødt over verden, et pustende slør av den mørkeste silke. Gjenferd som ville redde meg over til «den andre siden» krøp ut av stoffet. Etter jeg hørte The Seneschal Arrives for første gang, kjente jeg atter på den stemningen. Som Targ Lothervinius fortalte meg en gang, og som jeg erindrer fra et bruddstykke av et minne: «Vi trenger ingen radio, vi er våre egne antenner». Jeg vil si de dyrker impulsene som kommer fra nattens stillhet, men også deres kontraster, slik at kvelningen ikke er absolutt. De velger ingen side!

H.J.P.: Min erfaring er at ingen annen form for musikk tolereres på Ulveøya. I 2012 jobbet jeg som gjøgler ved klosteret like ved vannet. Jeg kom unna med å sette på den første EP-en til Taf TET 940 på en bærbar kassettspiller jeg snek med meg ut dit, under en urovekkende koselig kveld rundt bålet en varm våraften. Vi sang, spiste og drakk til morgengry. Dagen etter fant jeg kassettspilleren i enden av sengen min dekket av urin og avføring.

T.S.: Hah! Men jeg vil da si, de er et band som mikser og matcher, danser, slik at de som vil trosse deres integritet aldri følger opp valsen. De er «shapeshifters» som vil passe overens med de kameleoner som kommer av deres tankebarn. Targ og Lok nevner ofte en av deres slagord: «Den ulven som ligger alene i hulen blir slått ihjel til kveldsmat, mens den ulven som danser under glitrende måne lever til flommen tar oss».

Hva er greia med de seks første albumene? Og er det Tendens som har gitt ut materialet som ikke har vært lett tilgjengelig før nå?

T.S.: Jeg kontaktet dem da jeg hørte det revolusjonerende arbeidet deres på albumene til avantgarde-ensemblet Noe. Den første utgivelsen, som het The Seneschal Arrives, kom ut via Tendens (var en ære for meg, av unevnelige høyder, Jesus Kristus nivå!), på min forespørsel. De første seks albumene ble distribuert før Tendens hadde etablert en nettbutikk. Kanskje det kommer en dag hvor månen speiler seg i englenes ansikter? Utgivelsene som er tilgjengelige på vår Bandcamp, er produsert på ulike tidspunkter. Nummer 7 er da den eldste, nummer 8 den nyeste, og nummer 9 er i tidsklemma, da ingen kan huske dens unnfangelse. Det er også viktig å nevne at det kommer et nytt eksperimentelt album fra disse guttene, og horisonten vil bøye av for nøytronene ved fødselsdatoen. «World Scape», altså nummer 10, er på vei!

H.J.P.: «TSA10» er et overveldende verk. Jeg har hørt utkastet og har allerede bestemt meg for at det rett og slett blir for meget. Jeg kan ikke se for meg en situasjon hvor min nåværende fysiske eller psykiske tilstand, vil klare å prosessere dette verket uten at det vil gå utover min kone, vårt barn eller våre tre bedårende kattungers helse.

T.S.: (Kremter) Ja, kaller man ikke dette fenomenet Stendahl-syndromet? Jeg vil si det er som om de ti bud og Stendahl-syndromet er nummer 1 på vår liste!

H.J.P.: Min venn, jeg drikker gjerne av den bunnløse tåken! Men en mann kjenner sine grenser! Har bandet noensinne spilt konserter? Hvordan fortonet i så fall det seg?

T.S.: Targ erindrer her, via en form for primstav: Konserter er som konsept og inkarnasjon ren idioti. Vi holder samling en gang i blant, og kun på Ulveøya. Den som kommer fraskriver seg alt ansvar. Det blir alltid en fin stund.

H.J.P.: Fem år av mitt liv har jeg tilbragt på Ulveøya. Targ og Lok forsvant ofte i flere måneder. Ingen visste noen gang hvor. Det eneste vi alle var sikre på var at et fenomenalt album ventet i andre enden!

Hvordan oppdaget Tendens gruppa?

T.S.: Du kan se svaret over for info angående album og nummer. Jeg kan utdype med at Noe var en samling av alle artistene som ønsket å ytre nye strofer i det norske musikklandskapet, som forøvrig er en øde ørken av apati, middelmådighet og kvalitetssvikter i alle ledd! Da er det også naturlig at Tendens aktiverer sine sonarer om og om igjen for å spore de aktuelle geysirer som spruter ekte inspirasjon og integritet. Det er ingen som gjør dette så godt som The Seneschal Arrives! De fyrer av på alle sylindre, og brenner den giftigste gasolin atmosfæren har smakt på!

PS! Henning Josiah Phelps jobber ikke lenger for Tendens.

Neste sak:


Parent Directory Om Gateavisa Abonner Gatesalg Forhandlere
      Lenker             

Redaksjonen Forhandlere Klubb Digitalarkivet
      Lenker             

Redaksjonen Forhandlere Klubb Digitalarkivet