Skal vi tro sosiale medier har kvinner som drikker sitt eget menstruasjonsblod blitt et fenomen.

Mye av det som før ble ansett som grisete og rare subkulturer anses nå som innafor. Men å ta det så langt som å drikke tante Rød?

Mitt første møte med bloddrikking var via Greven aka Burzum og kameratene hans på Garage i Bergen i 1991. De skrøt av at damene sine (tror egentlig det bare var ei), som villig ga blod til ymse seremonier av både seksuell og satanisk art. Jeg var litt interessert i han ene i Immortal, og fantaserte om et seksuelt-satanisk-bdsm-scenario. Men det var aldri snakk om noe menstruasjonsblod. Ikkje faen!

Jeg lurer veldig på opphavet til fenomenet, og ikke minst hvor motivasjonen for å drikke sin egen mens kommer fra. Drivkraften er ifølge mensendrikkerne å oppheve kvinners skam, bedre helsen, øke energinivået, oppnå ungdommelighet og komme i nærkontakt med naturen.

Er det en praksis vi kan spore tilbake i kulturhistorien, eller er det nok en trendy, pseudospirituell bløff? Kan det være et spenstige påfunn fra tredje-bølge feministene hvor de demonstrativt omfavner alt kvinnelig? En praksis for å komme urgammel skam og patriarkalsk undertrykking til livs? Gruppepress? Et ønske om tilhørighet til en subkultur? Evig ungdom? Miljøvern?

Først et par kjappe fakta om menstruasjonen. Spesielt for deg som assosierer det med friskt blod fra et papirkutt. It’s not! Menstruasjon (latin: månedlig), er en månedlig blødning fra kjønnsmodne kvinner som ikke er gravide. Menstruasjonsvæske er mer betegnende på utfloden under menstruasjonen. Det til tross for at mange feilaktig foretrekker å referere til det som menstruasjonsblod. Menstruasjonsvæske er rødbrun med noe mørkere farge enn friskt blod. Ofte med klumper og vev utstøtt fra livmorslimhinnen. Noen ganger kan koagulert blod eller livmorslimhinnevev uriktig oppfattes som en tidlig spontanabort. Har du som leser fremdeles et bilde av mensen som rent friskt blod, tenk heller avfallsprodukt, slim, dødt vev, fosterrester, koagulert blod, bakterier, kjønnssykdommer, sopp og odør.

Men er det å drikke sin egen mens et nytt fenomen? I følge enkelte antropologer har mensblod hatt negative assosiasjoner. Kun unntaksvis gjennom menneskets historie har menstruasjonen, men ikke nødvendigvis menstruasjonsvæsken, blitt ansett som magisk, kraftfull og positiv. Gjerne relatert til månen. Både primitive og mer avanserte kulturer har hatt seremonier og overtro rundt menstruasjonen som syklus og fenomen.

Antropologien står her i sterk kontrast til de mange alternative og nyspirituelle space-cake -bloggerne. De hevder at inntak av menstruasjonsblod, og det seremonielle rundt dette, har vært vanlig praksis siden tidenes morgen. Ukritisk lister de opp Det Gamle Testamentet, Den Hellige gral, Jesus, Odin, Aristoteles, Adam og Eva, Hinduismen, Koranen, australske aboriginer og faraoene i Egypt. Alternativt sitater fra moderne fantasy-bøker, egne følelser og bestevenninnens erfaringer i samme setning uten å blunke.

Vestens ubehag med mensen generelt, og menstruasjonsblod spesielt, er velkjent for de fleste. Menstruasjonen som tabubelagt har gjennomsyret verden og oss kvinners skamfølelse i stor grad. Det være seg i relasjon til kjønnslemlestelse av kvinner, og enkelte kulturers påbud om isolasjon fra resten av samfunnet under menstruasjonen. Eller den vedvarende skamfølelsen ved kjøp av bind og tamponger. Vi husker alle Libresse-reklamer hvor blod inntil nylig ble erstattet med blå, klinisk væske.

Bind og tamponger fylt med giftige kjemikalier, bleket bomull og plast har de siste 50 årene vært en naturlig del av intimhygienen. Men et økende fokus på miljøvern og egen underlivshelse har ført til et paradigmeskifte. I lys av dette dukket et nytt produkt opp på markedet, nemlig mens-koppen. Også kalt Diva-cup, Moon-cup og Gaia-cup. Med denne fittekoppen fanges menstruasjonsblodet opp. Istedenfor at gørret suges inn i ulike hvite enheter, blir alt tilgjengelig i en kopp.

Tredjebølge-feminisme har bidratt til menstruasjonsaktivisme og romantisering av alt kvinnelig. De har skapt et spillerom hvor unge influensere kan låne seg en mening om politikk, patriarkatet, kvinnekamp og sånn. Noe som gjør det kult å være feminist i dag. Spirituell feminisme med sin kroppssentrerte og kroppspositive bevegelse stiger i popularitet. Jeg vil imidlertid trekke frem free bleeding-bevegelsen som et positivt tilskudd. Den påvirker menstruerende kvinner til å minimere skam, tabu og selvhat.

Fenomenet å drikke sin egen, eller andres menstruasjon, er både underholdende, kvalmende og forvirrende. Det foregår en sakralisering av det tidligere skambelagte mensblodet. Fiction blir facts, og månesykluser, hekseri og evolusjonsmessig higen etter evig ungdom blir «big» business.

For å gi griseriet et norsk ansikt, og vise at de faktisk finnes, har jeg intervjuet en ung kvinne som mener hun er en del av en større bevegelse. Den består av kvinnelige, hellige, feministiske hekser som anser dette som både normalt, sunt og helbredende.

«Minni» er en 29 år gammel selverklært heks, yogainstruktør og student ved Universitetet i Oslo. Vi møtes på en alternativ kafé i sentrum, omgitt av millennials med ny Macbook, urtete og gluten- og sukkerfrie økokaker. Etter litt tuning in om sommerens psytrance-festivaler går jeg bokstavelig talt rett inn i underlivet.

Gateavisa: Fortell om bakgrunnen til at du drikker din egen menstruasjon?

«Minni»: Har alltid vært plaget av uregelmessig, smertefull og kraftig menstruasjonsblødning. Derfor har jeg hatt en sterk aversjon og motstand mot mensen. Den var noe jeg grudde meg til, så på som en svakhet, plage og et hinder i livet. Jeg prøvde å ignorere den ved å proppe meg full av smertestillende. Men min intuisjon har alltid sagt at: «Menstruasjonen er her for å lære meg noe». For to år siden tok jeg tak i det, og begynte å meditere for å gå inn i smerten. Kjenne, lytte og fokusere på, i stedet for å ignorere menssmertene. Jeg skiftet fokus fra unngåelse til nysgjerrighet. At kvinner blør betyr jo at vi har evnen til å skape liv og forbinder oss med naturen.

Så det er også et spirituelt og feminint aspekt relatert til menstruasjonen?

Ja, indianerkulturer har jo alltid forholdt seg til at månesykluser og menstruasjonen henger sammen. De hadde Red Tent’s der kvinner blødde sammen i søsterskap. Jeg har selv vært påvirket av det patriarkalske synet på menstruasjonsblod som noe ekkelt og tabu. Men jeg har nå fått et helt nytt syn! At vi blør gjør oss hellige, og jeg tenker hver måned at jeg har evnen til å føde et barn!

Hvordan var veien fra skam til nam?

Prosessen var gradvis, og første steg var å tracke syklusen min. Det gjorde at jeg kunne planlegge tid til hvile, være i naturen og å ta vare på meg selv. Jeg opplevde da at smertene fra måned til måned ble påvirket av følelser og tanker, samt inntak av sukker og stivelse i forkant. Jeg bruker samme prosess som i månesyklusen hvor intensjon er nøkkelen. Jeg reflekterer over de foregående fjorten dagene og kjenner etter fysisk, psykisk og emosjonelt. Gir slipp og elsker svakhetene i meg selv. Å stå i svakhetene er en styrke. Det å lytte til kroppen og beskjedene inni meg. Jeg faster også første blødningsdag, og smertene blir da nesten borte. I vinter kjøpte jeg en Gaia-kopp. Den er økonomisk, miljøvennlig og fanger opp alt blodet i løpet av en dag. Jeg opplevde etter hvert at tamponger blokkerte chakraene mine, og jeg trengte en erstatning. Koppen kan inneholde opptil 35 milliliter blod, og er lett å holde ren.

Første gang jeg drakk mensblod ville jeg regelrett skammen til livs. Jeg måtte holde meg for nesen, et triks jeg lærte i hjemmesykepleien. Koppen var kvartfull av blod med slim langs kantene. «Nå har det tørna for meg», tenkte jeg, og shottet det rett ned. Umiddelbart kilte det i hele kroppen. Jeg ble skikkelig høy og måtte legge meg ned. Men etter hvert kjente jeg at kraften kom tilbake, og siden da har jeg vært besatt av å drikke mens. Jeg har blitt avhengig (latter).

Nå er hver eneste menstruasjon en hellig tid med seremonier. Jeg veksler mellom å drikke, ofre til Moder Jord eller bruke det i andre kreative formål. Når menstruasjonen er over, blir jeg full av energi og klar for action!

For oss som kun har sett menstruasjonsblod inntørket i et bind, koagulert i en tampong eller som skamflekker blandet med sæd på et laken, kan du beskrive litt mer inngående hvordan det ser ut?

Det ser ut som mørkt blod med litt klumper, og smaker minimalt. Jeg blir ikke kvalm, og intuitivt vil kroppen min ha det. Jeg synes blodsmaken i munnen etter en runde med tannpirkere er ekkelt, men å drikke menstruasjonsblod er helt greit. Det var litt skummelt første gang. Men den etterfølgende eksplosjonen av kreativitet, kraft, orgasmiske sensasjoner og at jeg blir naturlig høy, gjør det til en positiv opplevelse. «Get high on your own supply» (latter).

Opplever du andre effekter enn de umiddelbare orgasmiske og «natural highs»?

Jeg har fått mer regelmessig mens, ofte synkronisert med venninner. Smertene har avtatt og de står ofte i sammenheng med mengden på mensen. Jeg har fått bedre kontakt med kroppen, egen kreativitet og kvinnekraft. Hud, hår og negler vokser fortere og er sterkere enn før. Jeg opplever at jeg lyser!

I dag gråter jeg når jeg tenker at menstruasjonsblod renner ubrukt ned i do. Det er den største gaven en kvinne har. Jeg elsker menstruasjonen, og lærer om meg selv hver gang jeg blør. Det er en enorm skaperkraft og kreativitet i livmoren, og vi kvinner kan styre omgivelsene med denne sakrale energien. Ofte merker jeg det på andre når jeg kommer inn i et rom; POWER!

Noen siste ord til de som nå «har fått blod på tann» og vil prøve dette selv?

Jeg ønsker å inspirere andre kvinner til å endre perspektiv. Fra negative og skamfulle følelser omkring mensen, til en hellig gave vi kvinner tilnærmer oss med nysgjerrighet. Å lære mer om oss selv og vår egen kvinnekraft. Sett av tid til deg selv. Bruk denne hellige tiden til å lytte til ditt indre kompass!