Guide til offentlig innsyn

Graveteamet

Ønsker du å vite hva som foregår i kulissene til det offentlige? Send en anonym e-post, og be om svar!

Illustrasjon: Marta Bravo

De siste årene har en anonyme gruppe som går under navnet Graveteamet fått innsyn i nærmere 80.000 dokumenter. Innsynskravene har ført til en rekke scoop.

Det er deres fortjeneste at stemmene ved Stortingsvalget måtte telles for hånd, etter et innsynskrav avslørte dårlig IT-sikkerhet hos Valgdirektoratet. Arbeidet deres førte også til at Stifelsen Retretten, som driver rusbehandling, ble etterforsket av internrevisjonen i Oslo kommune. Det skjedde etter Graveteamet hadde bedt om innsyn i dokumenter som avdekket tvilsomme overføringer til egne konti. Helsedirektoratet gjør nå en gjennomgang av støtteordningene på feltet med bakgrunn i denne avsløringen.

Offentlighetsloven virker kanskje tørr og kjedelig. Men krav om innsyn vekker forbausende mange følelser hos ellers sindige byråkrater, særlig når du ber om noe juicy. Så lenge Graveteamet begrenset seg til rusfeltet forholdt staten seg rolig. Da de begynte å be om innsyn i dokumenter som omhandler Norges forhold til Kina, olje, politi og norsk barnevern, fikk pipen imidlertid raskt en annen lyd.

Vedvarende innsynskrav førte til at Justisdepartementet kom med en ny tolkningsuttalelse.
Der hevder de at innsynskrav som kun er ment å utfordre forvaltningen kan avslås. På tross av slike lure mottrekk er likevel offentlighetsloven et drømmeinstrument for bloggere, gravejournalister og borgere som vil kikke myndighetene i kortene.

Slik får du anonymt innsyn

Offentlighetsloven gir deg i dag rett til anonymt innsyn. I klartekst betyr det at hvem som helst kan opprette en anonym e-postkonto, sende innsynskrav, og deretter motta dokumenter. Vi anbefaler å bruke Gmail. Denne e-postjenesten håndterer store mengder dokumenter uten problem og avslører ikke informasjon som IP-adresse sammen med innsynskravene.

Første steg er å opprette en konto. Gjerne med et generisk navn, type arnfinnhansen@gmail.com. Pass på at kravet ikke er for generelt eller bredt. Da kan det avvises. Spesifser involverte parter, tema, og tidsrom om du kan.

Bruk følgende mal

Start brevet med:
– I henhold til offentlighetsloven ber jeg om innsyn i:

Etterfulgt av for eksempel:
– Korrespondanse mellom Vinmonopolet og Avholdsfolkets landsnemnd i 2018 som omhandler tresprit, samt tilhørende interne dokumenter.

Forespørselen avsluttes med klipp og lim av loven som gir deg rett i innsyn. Ved å referere til loven understreker du at Arnfinn Hansen med svart belte i byråkratikarate vet hva han driver med:
– Innsynskrav skal behandles «uten ugrunna opphold», jf. o . § 29. Det er en maksimal frist på tre virkedager saksbehandlingen. Svar skal følge formkravene i offentleglova og oppgi presis hjemmel for unntak og opplyse om klageadgang dersom dere ikke gir fullt innsyn, jf. § 31 første ledd. Manglende svar etter femdagersfristen vil bli påklaget til overordnet organ, jf. § 32 andre ledd.

Så enkelt er det

Lurer du på retningslinjer for tvangsbruk ved et psykiatrisk sykehus? Bortvisningsvedtak politiet bruker på prostituerte i Oslo sentrum? Vedtak om bruk av isolasjon i et norsk fengsel? Nå kan du sende en anonym e-post og be om det! De fleste offentlige organ er omfattet av lovens virkeområde, og må svare deg.

Mange dokumenter finnes i elnnsyn (Direktoratet for forvaltning og IKT/Difi). I Norge må alle offentlige organ føre oversikt over inn- og utgående saksdokumenter. Mange av disse kan du bestille på elnnsyn, eller på nettsidene til organet det gjelder. Du kan også be om å få utlevert post som ikke er digitalisert. Det er nemlig ikke alle, for eksempel fengsler, som har posten sin søkbar på nett.

Får du avslag eller vage svar, kan du klage. Byråkratene prøver seg, så det anbefales å benytte seg av denne muligheten for å vise litt muskler. Journalister klager nesten alltid. Se hvilken paragraf avslaget begrunnes med. På Norsk Presseforbunds nettsider finner du maler du kan bruke til å klage på de fleste paragrafer.

Myndighetene gir seg ikke uten kamp.
Her er deres favorittstrategier for å unndra seg innsyn:

1. Invitasjon til et «hyggelig» møte
Du vet tampen brenner når du blir invitert på kaffe for å snakke bort innsynskravet.

2. Du innvilges innsyn, men dokumentene du mottar er umulige å lese
En ellers flittig byråkrat har plutselig gjort feil under kopieringen, slik at dokumentene du
mottar ser ut som barnetegninger.

3. De ber om postadressen din
Innsynskravet er sendt anonymt, så det er selvsagt ikke for å vite hvem du er. Absolutt ikke.
Dokumentene inneholder personnummer, og kan derfor ikke sendes på annen måte.

4. Ingen sak er opprettet
Dette er klassisk nytale, og skal liksom implisere at det ikke finnes opplysninger om emnet du ber om innsyn i.

5. Dokumentene er slettet
Du forstår vel det er liten plass på harddisken?

6. Dokumentene er private
Hva medlemmene i Norsk Narkotikapoliti-forening gjør i kraft av sin e-postadresse i politiet, skal du visst bare drite i.

7. Vi er uenige
Ding, ding, ding! Sivilombudsmannen – det øverste klageorganet for innsynskrav – kan nå entre ringen.

8. Det kan ta lang tid
Byråkratene håper at tiden skal lege alle sår.

9. Sender deg en brosjyre
I stedet for dokumentene du har bedt om, får du bare tilsendt en intetsigende brosjyre.

10. Ignorerer deg
Enkelt og greit.

FLINKEST
• Kommunal- og moderniseringsdepartementet
• Helse- og omsorgsdepartementet
• Helsedirektoratet
• Velferdsetaten i Oslo kommune

VERST
• Politidirektoratet
• Barne- og likestillingsdepartementet

      Lenker

Index of /gateavisa

Guide til offentlig innsyn