Tidløs depperock, teatralsk antifascisme og partyrap. Gateavisa gir deg en liten smakebit på det siste tiåret innen østslavisk musikk.

Det er mandag kveld og jeg lurer fortsatt på hvor serotoninene mine blir av. Det russiske Motorama-offspring bandet Утро (Utro) spilles på dauflate KRK monitorer mens jeg spiser Coop Margherita fordi det er den eneste veggispizzaen bankkontoen tillater, nå som jeg ikke har mulighet til å jobbe den ene vakten på Go´Grilla food truck. På knappe fem dager gikk jeg også tom for tax-free vodkaen. I retrospekt kunne jeg rasjonert litt, liksom. Men i 2020 har internett tatt over for platesjappa, og jeg føler meg litt mindre ensom. Musikknerding foregår i dag på forumer og semi-private grupper, og den kuleste musikken oppdages ofte ved å snuble over en obskur tråd eller å havne i et rart algo-hull på YouTube. Akkurat slik har jeg funnet en haug av kul musikk fra land man vanligvis ikke får så mange inntrykk fra i mainstream media. I særdeleshet fra Russland, men også deres østslaviske søsken Ukraina og Hviterussland.

Утро (Utro)

Diskografien til Утро er dritbra tvers igjennom og fungerer i klassisk post-punk-ånd som både energi- og angstfremkallende. Herlig. Selv om tekstene er uforståelige er det umulig å ikke la seg leve seg rive med.

Med en direkte og rå live-sound gjør de seg sårbare og belager seg ett hundre prosent på gripende melodier, rytmer og kjemi seg imellom. Noe de gjør så bra at det kan sammenlignes med å være fjorten og høre Joy Division for første gang.

Oppleves best i albumformat.

Molchat Doma

Molchat Doma er en slags elektronisk, lo-fi lillebror til Утро. Til tross for at bandet mener at Boy Harsher er overvurdert – gjør de tre hviterusserne mye av det samme som sistnevnte. Dansete post-punk/darkwave revival som ikke bare er mimrende og nostalgisk, men som faktisk gir nytt liv i en etablert sjanger.

Trioen har heldigvis skjønt at melankolsk dansemusikk fungerer best når lydbildet er strippa ned og følelsene er overdrevne. I tillegg skriver den Fred Perry-kledde vokalisten sjarmerende og vakkert, for de som gidder å lese seg opp.

Shortparis

Det eneste bandet på lista jeg har fått anbefalt av en som faktisk kan språket. Og godt er det. Shortparis er så mye mer enn bare (land) sitt svar på (band). Med en unik variant av teatralsk og elektronisk preget kunstrock formidler de en genuin rebelsk ånd.

Det St. Petersburg-baserte bandet legger vekt på at de ikke har noe manifest, men har likevel en gjennomgående antifascistisk tematikk og setter søkelys på ståa i landet deres. For å toppe det hele har ARTE Tracks kåret dem til Russlands beste liveband!

Som lytter langt på utsiden vil jeg tørre å påstå at Shortparis er best når man setter seg litt inn i bandet. Anbefaler å lese noen oversettelser og se på intervjuer, musikkvideoer og liveopptak.

Kedr Livanskiy

En DJ/produsent/sanger som har kommet for å bli. Yana Kedrina, som hun egentlig heter, skriver gøyale, vakre, intime og svært sofistikerte klubblåter med tidløse synther og trommemaskiner.

Fjorårets album, Your Need, var ved ettertanke et av årets aller beste. Albumet viser stålkontroll på sjangerne hun er innom samtidig som det oser av fargerik personlighet.

Grebz

Den ukrainske partyrap-trioen, Grebz, er i bunn og grunn jævlig gøy. Som tre textbook-karakterer: Den sprø, den kule og den tøffe, er både imaget, humoren og refrengene deres så catchy som det går an å bli. Generiske deep house beats har aldri funket så bra som med Cypress Hill-aktige flows toppet med russisk.

Stikkord: Bangers, bangers, bangers!

Aigel

Produsent og ene halvdel av denne russiske duoen, Ilya Baramin, tryller frem halvsære elektronikainfuserte hip hop beats, og til tider noe hardere og råere fire-på-gulvet. Duoen sin enda sterkere side, Aigel Gaisalina, er en unik og beinhard rapper som heldigvis ikke er redd for å synge óg.

Aigel er vanskelig å plassere i en boks og skiller seg lett ut fra et hav av andre elektronisk m/f duoer, og er nettopp det som gjør de så bra.

Antoha MC

Russlands største rap-sjarmør flower uanstrengt, men selvsikkert på boom bap, lett jungle, lo-fi house og alt annet som funker på nach før stemninga blir skikkelig weird og noen setter på Terry Riley elns ?

Gledelig karantene xoxo